Rader, kolonner og utvalget
Du arbeider alltid i en valgt celle. Et klikk eller et trykk setter utvalget. Legg til rad og legg til kolonne setter den nye rekken ved dette utvalget, ikke generelt på slutten, som du først måtte lete etter. Fjern rad og fjern kolonne tar bort rekken utvalget står i. Står utvalget i en overskriftsrad, gjelder fjerningen også den raden. Sett utvalget først i rekken du mener, og se én gang før du fjerner. Angre henter steget tilbake, hvis det var det siste.
Tallene for rader og kolonner og knappen for å endre størrelse endrer flaten som helhet. Også da gjelder grensen: mer enn 40 rader eller mer enn 12 kolonner tar rutenettet ikke imot. Hvis en knapp ikke lenger gjør noe, tell før du mistenker en feil. Tomme rekker teller med. En tabell med tolv kolonner, der tre er tomme, er full. Fjern de tomme hvis du trenger en ny merkelapp.
Tøm tekst tar ordene ut av cellene og lar utseendet stå. Fjern formatering tar fet skrift, cellefarger og liknende overstyringer og lar teksten stå. Begge gjelder tabellen, ikke én enkelt celle. Hvis du bare vil skrive om én celle, skriver du der. Hvis du bare vil bli kvitt et fyll, setter du fargen tilbake til standard, der kontrollen tilbyr det. Ikke forveksle de to tømmeknappene på et ark som allerede ser ferdig ut. Angre er også her første utvei.
Overskrifter
Under overskrifter velger du ingen overskrift, bare øverste rad, bare første kolonne, eller topp og første kolonne samtidig. Uten overskrift er hver celle en vanlig celle. Det passer til et mønster eller til et rutenett der merkelappen med vilje ligger i tittelen over tabellen. Øverste rad løfter den første raden frem. Første kolonne løfter venstre kolonne frem. Begge samtidig er det rette valget når merkelappene går i begge retninger, som i ukeplanen med klokkeslett til venstre og dager øverst, eller i karakterboken med navn til venstre og arbeider øverst.
Overskriftscellene tar overskriftsfyll og overskriftstekst, ikke det vanlige cellefyllet. Slik kan du stripe kroppen og la overskriften være mørk. Bytter du overskriftstype senere, følger utseendet med: en celle som ikke lenger er overskrift, faller ut av overskriftsfargen. Kontroller første rad og første kolonne etter byttet, særlig hvis det allerede sto ord der som nå ser ut som vanlige oppføringer, eller omvendt.
Farge
Kontrollen for å bruke farge avgjør omfanget: celle, rad, kolonne eller alle celler. Still den inn før du velger en farge, ellers farger du mer eller mindre enn du hadde tenkt. Tekstfarge og cellefyll er atskilt. Et mørkt fyll trenger lys tekst. Et lyst fyll trenger mørk tekst. Fargeprøvene gir faste toner, velgeren en vilkårlig tone, heksadesimalfeltet en verdi med seks tegn. Skriv verdien med firkant eller uten. Grensesnittet fullfører formen så snart seks gyldige tegn er der. En skrivefeil i feltet endrer ikke fargen før verdien er fullstendig. Det verner mot en halv kode som farger arket.
Overskriftsfyll og overskriftstekst står for seg, fordi overskriften ikke skal høre til omfanget «alle celler» når du farger kroppen. Bruk standard setter en satt cellefarge tilbake, der knappen tilbys. Stripete rader slår på vekslingen av fyll. Stripefargen er den andre tonen. Velg den nær grunnfyllet, hvis stripene bare skal lede, og lenger unna, hvis radene skal holde på et utskrift sett på avstand. En svært fargerik stripe ved siden av en like fargerik tekstfarge utløser hintet om lav kontrast. Hintet ber deg gjøre en av de to fargene mørkere før du skriver ut. Det er ikke en feildialog. Tabellen kan fortsatt brukes, selv om du overser varslet. Det som lider, er utskriften, ikke lagringen.
Skrift, store bokstaver, justering
Fet, kursiv og understreket gjelder teksten i utvalget, innenfor omfanget verktøyet bruker for disse bryterne. Bruk dem sparsomt. En hel tabell i fet er høyere enn en overskriftsrad som allerede har egen farge. Understreking kan se ut som en lenke, selv om cellen ikke er det. Kursiv passer til en merknad, ikke til en lang kolonne med navn, som ellers blir tung å lese.
UPPER setter den berørte skriften i versaler, lower i små bokstaver, Title i en tittelform med store forbokstaver. Knappene heter slik, også i det norske grensesnittet. De endrer selve teksten, ikke bare visningen. Angre setter forrige ordlyd tilbake. Ikke bruk UPPER på en forkortelse som må stå med blandede bokstaver, uten å se etterpå. Justering venstre, midtstill og høyre er visning. Tall i en pristabell står ofte til høyre, slik at sifrene ligger over hverandre, så langt skriften tillater det. En skrift med fast tegnbredde gjør det mer pålitelig enn en proporsjonal skrift.
Skrifttypen velger du for tabellen: Sans for en skrift uten seriffer, Serif for en skrift med seriffer, Mono for en skrift med fast tegnbredde. Skriftstørrelsen gjelder også hele tabellen. Én celle får ikke egen størrelse. Hvis en kolonne renner over, ikke gjør alt mindre med en gang. Kort inn teksten, ta den luftige avstanden tilbake, eller slå på full bredde. Luft i cellen heter tett, normal eller luftig. Tett sparer papir. Luftig gjør radene større og hjelper når fingeren på telefonen skal treffe riktig rad. Normal er utgangspunktet for de fleste malene, så langt de ikke av en annen grunn virker trangere.
Ramme, bredde, tittel
Rammer er hele, stiplede, prikkede eller ingen. Til det kommer rammefarge og tykkelse. En tynn hel ramme i en mørk grå rekker nesten alltid til utskrift. Stiplet og prikket egner seg når linjene ikke skal konkurrere med en sterk overskrift. Ingen ramme stoler på striper, avstand og tittelen. På en prosjektor kan manglende linjer gjøre kolonnene tyngre. Da setter du rammen tilbake, i stedet for å forstørre skriften til bare tre kolonner får plass på lysbildet.
Full bredde strekker tabellen til tilgjengelig bredde. På en stor skjerm blir kolonnene vide. På en telefon merkes fortsatt trengselen av de tolv kolonnene, fordi den tilgjengelige bredden er liten. Slå full bredde på eller av før eksport, og se på resultatet. Tittelen står over tabellen, bildeteksten under. Plassholderen i grensesnittet nevner tittelen på tabellen og en kort merknad under tabellen. Bruk bildeteksten til enheten, datoen for standen, eller setningen om at summen er skrevet for hånd og ikke regnet ut.
Tastatur, lim inn, import
Klikk i en celle og skriv. Tab går til neste celle, Enter en rad ned. På telefonen kommer disse tastene på systemets tastatur, noen ganger under andre symboler. Hvis Tab trekker fokus ut av tabellen og bort på en knapp, trykk i en celle igjen. Det er nettleserens vanlige fokus, ikke et annet rutenett.
Fra et regneark limer du inn ved å velge målcellen og sette inn innholdet fra utklippstavlen. Flere celler fylles fra dette stedet. Rutenettet vokser bare til maksgrensen. Det som ville ligget over, har ikke plass. En CSV-import leser en CSV-fil inn i tabellen. Sett utvalget ved starten av blokken, og kontroller første rad. Komma i verdiene og skilletegnet i filen er den vanligste årsaken til kolonner som har sklidd. Angre tar blokken tilbake, hvis du nettopp satte den inn.
Eksport, utskrift, kopi
PDF holder fast på utseendet for et ark noen åpner uten Tabley. PNG og JPEG er bilder til lysbilder, meldinger og sider som ikke bygger inn en tabell. PNG holder skriften som regel skarpere. JPEG er ofte mindre og kan bli litt mykere i kantene. CSV og Excel tar med teksten, slik at det kan regnes eller sorteres et annet sted. HTML setter en tabell til en nettside. Markdown setter en tabell til notater som kjenner denne skrivemåten. Ikke alle notatprogrammer viser Markdown-tabeller likt. Åpne filen én gang der den skal lande.
Skriv ut åpner utskriftsveien i nettleseren. Kopier legger noe på utklippstavlen. Mens en fil lages, kan grensesnittet si at filen lages. Hvis eksporten mislykkes, prøv skriv ut, særlig hvis tabellen er stor. Stor forblir innenfor grensen på 40 ganger 12. Et mislykket bilde er ikke en slettet lokal stand. Cellene er fortsatt der, så lenge du ikke fjerner nettstedets data.
Det kontrollene ikke gjør
De regner ikke. De lagrer ikke i en konto. De sender ikke celleinnholdet til Tabley. De opphever ikke grensen på 40 rader og 12 kolonner. De farger ikke automatisk etter verdien av et tall, for eksempel rødt under null. Hvis du vil ha en slik regel, skriver du ordet i tillegg, eller setter fargen for hånd. Malene har med et fornuftig startutseende, som du deretter endrer med nettopp disse kontrollene. Den tomme tabellen er veien når intet startutseende skal hjelpe.
Hvis et steg overrasker deg, angre før du stabler et nytt oppå. Gjør om setter bare tilbake det du angret, og bare så lenge du ikke har gått en ny vei. Det lokale lageret holder gjeldende stand, ikke hvert forsøk du forlot. Når forsøket betyr noe, eksporter med et navn som skiller forsøkene. Kontaktsiden er til å si at en kontroll ikke gjør det denne siden beskriver. Den er ikke til å be Tabley åpne rutenettet ditt, fordi rutenettet ikke forlot enheten.
Rekkefølge som sparer angresteg
Sett overskriftstypen før du farger kroppen. Da ser du med en gang om første rad og første kolonne skal ha overskriftsfyll, og du farger ikke en celle som straks skal se annerledes ut. Skriv merkelappene i overskriften før du limer inn en blokk fra et regneark. Innliming som begynner i feil celle, skriver over merkelappene, og angre må da tas før du har rettet noe annet. Velg skrift og størrelse før du eksporterer PDF, ikke etter at bildet er laget. Et bilde kan ikke få Mono i etterkant inne i Tabley. Du må endre rutenettet og eksportere på nytt.
Når du bruker farge, les omfanget høyt for deg selv: celle, rad, kolonne eller alle celler. «Alle celler» er knappen folk treffer når de ville farge én sumlinje. Standard finnes for å slippe å gjette seg tilbake til den forrige hex-verdien. Stripefargen setter du etter grunnfyllet, ikke før, slik at du ser paret tekst mot stripe med en gang. Hvis varslet om lav kontrast kommer, ikke eksporter først og håp at skriveren redder det. Mørklegg den ene fargen, se på rutenettet igjen, og eksporter deretter. Filen du får, er tegnet på enheten. Tabley ser den ikke, og kan ikke gjøre den mørkere for deg etterpå.