Kontroller kontrasten først
Hintet om lav kontrast kommer når tekstfarge og fyll ligger for nær hverandre. Det ber deg gjøre en av dem mørkere før du skriver ut. Ta det imot før du tar tjue ark. En kombinasjon som fortsatt går på den lyse skjermen, faller sammen på matt papir. Ikke kontroller bare de vanlige cellene. Overskriftstekst på overskriftsfyll og skriften på stripefargen er to par til. En mørk overskrift med lys skrift er ofte allerede satt slik i malene. Hvis du farger overskriften lysegul og lar overskriftsteksten også være gul, varsler grensesnittet med rette.
Farge er ikke en erstatning for et ord. Skriv statusen i cellen, selv om raden allerede er grønn eller rød. I gråtoneutskrift, og for folk som ikke skiller fargen, blir teksten igjen. Fet kan bære én viktig verdi, men bør ikke få hele tabellen til å rope. Bryterne UPPER, lower og Title endrer selve bokstavene. UPPER på en lang navneliste gjør utskriften høyere, ikke klarere. På en kort kolonneoverskrift kan det passe, hvis overskriften ikke allerede ser annerledes ut.
Velg fargen via fargeprøvene når en kjent tone rekker, via velgeren når du blander en tone, og via heksadesimalfeltet når en mal eller en husstil nevner en fast verdi. Seks tegn, én farge. Ikke kopier verdien fra et halvferdig notat med bare tre tegn og undre deg over at ingenting skifter. Omfanget stiller du inn før: én celle, én rad, én kolonne eller alle celler. Den vanligste betjeningsfeilen er å farge alle celler selv om bare sumraden var ment. Angre er da raskere enn å farge en gang til.
På telefonen
Den samme siden kjører på telefonen. Bredden er det egentlige problemet, ikke kontoen, for en konto finnes ikke. Tolv kolonner på en smal skjerm er mange. En ukeplan med klokkeslett og fem dager er romsligere enn en sammenligning med tolv kriterier. Hvis du virkelig trenger alle tolv, slår du på full bredde, holder deg til en lesbar skriftstørrelse og stryker tomme kolonner, i stedet for å dra dem med. Den luftige celleavstanden gjør radene høyere og treffflaten for fingeren større. Tett sparer høyde, men det er lettere å treffe feil rad. Normal er en god start. Luftig er bedre hvis du skriver mens du går.
Trykk i cellen til telefonens tastatur kommer frem. Tab, hvis tastaturet tilbyr den, går til neste celle. Enter går en rad ned. Hvis tastaturet dekker den nedre delen av rutenettet, rull rutenettet og ikke hele hjelpen. Sett tittelen før tastaturet er i veien, slik at PDF-en senere har et navn. Lange ord uten mellomrom, for eksempel en ubrutt adresse, renner ut av cellen. Del dem med et vanlig mellomrom, eller legg delene i to kolonner, postnummer og sted hver for seg.
Lagring er også på telefonen bare det lokale lageret i denne nettleseren. Et bytte fra systemets nettleser til en annen nettleser er et bytte av lager. Eksporter før du bytter nettleser eller fjerner nettleserappen fra telefonen. Et bilde eller en PDF i telefonens filer overlever det. Nettstedets lokale lager gjør ikke nødvendigvis det.
Skrive ut og PDF
Se på forhåndsvisningen før du legger i papir. Tittel og bildetekst må være lesbare i den visningen. Bildeteksten er det rette stedet for «beløp i kroner» eller «stand torsdag, lagt sammen for hånd». Hvis tabellen glir over på neste side, se om tomme rader til slutt er grunnen. Fjern dem ved utvalget. En mindre skrift og den tette avstanden får mer på én side, men koster lesbarhet på døren. Heller to sider med normal skrift enn én side ingen tyder i friminuttet.
Rammen bør i utskrift være tynn og mørk nok. En prikket ramme i lys grå forsvinner på en gjerrig utskrift. Hel og litt sterkere er den nøkterne veien. Striper hjelper øyet å holde raden når tabellen er lang. Velg en stripefarge som også i gråtoner fortsatt gjør en lett forskjell. Ren gul på hvitt er muntert på skjermen og ofte borte på en svart-hvitt-skriver i gangen.
PDF er eksporten du sender når mottakeren ikke skal åpne Tabley. Utseendet er da holdt fast, så langt eksporten tegnet det. PNG gjør det samme som bilde og holder skriften som regel skarp. JPEG er mindre og kan tegne fine linjer litt mykt. Til et oppslag med lite tekst rekker JPEG ofte. Til en karakterbok med mange sifre er PNG eller PDF det roligere valget. Hvis eksporten mislykkes, bruk skriv ut, slik grensesnittet foreslår, og lagre via utskriftsdialogen som PDF, hvis systemet tilbyr det. Den lokale standen berøres ikke.
Lime inn og CSV
Klikk først i cellen der blokken skal begynne, og lim inn etterpå. Utklippstavlen fra et regneark fyller flere celler mot høyre og nedover. Begynn ved et uhell i siste kolonne, og resten har ikke plass når de tolv kolonnene er fulle. Begynn i en celle midt på arket, og du skriver over det som sto der. Angre henter hele blokken tilbake, hvis du nettopp satte den inn. Kontroller derfor straks første rad og siste rad, ikke først etter neste kaffe.
En CSV-import krever den samme oppmerksomheten. Skilletegn og anførselstegn avgjør om en kolonne holder. En fil fra et program som setter semikolon, og en fil som setter komma, oppfører seg ikke likt når verdiene selv inneholder komma, for eksempel «Nilsen, Anna» i én celle. Etter importen ser du på øverste rad. Står to overskrifter i én celle og neste celle er tom, har importen sklidd. Gå tilbake, åpne CSV-en i et enkelt tekstprogram og se på én rad, før du bygger om celle for celle.
Excel og CSV ut av Tabley tar med teksten, ikke hver farge. Den som vil ha utseendet, tar PDF eller et bilde. Den som vil regne, tar CSV eller Excel og setter formelen der. Tabley har ikke laget summen. Skriv beregnede verdier tilbake i tabellen bare etter at du har lest dem mot kilden en gang til. HTML og Markdown er til sider og notater. Åpne resultatet i programmet som skal vise det, for visningen av Markdown-tabeller er ikke lik overalt.
Før lageret er tomt
Setningen ved rutenettet gjelder ordrett: lagres bare i denne nettleseren, ingenting lastes opp. Ikke rydd i nettstedets data så lenge tabellen bare ligger der. Et privat vindu er bra til et utkast på en felles maskin og dårlig til den eneste kopien, fordi det ofte kaster alt ved lukking. Eksporter med et filnavn som nevner anledningen og dagen. «Liste» er usynlig i en mappe full av lister. «Moteagenda-torsdag» finner du igjen.
På en felles enhet tømmer du teksten før neste person kommer, hvis neste person ikke skal se radene. Fjern formatering tar utseendet. Tøm tekst tar ordene. Ingen av delene erstatter å slette en allerede eksportert fil i filmappen din. Filen ligger da utenfor Tabley. Og ikke send ekte lister til hello@tabley.online bare for å spørre om tolv kolonner er maksimum. Maksimum står fast, og e-posten ville reist unødvendig langt. Siden Kontakt er tilfellet der verktøyet gjør noe annet enn disse tipsene.
Skrift, justering og det siste blikket
Sans forblir det rolige valget for en liste mange mennesker leser én gang. Serif kan få en møteagenda til å se litt mer satt ut, men på en billig utskrift koster det noen ganger klarhet i små størrelser. Mono setter sifre like brede og hjelper i karakterboken, i lageret og i forskningstabellen, når verdier skal kunne sammenlignes under hverandre. Bytt skrift før eksport, ikke etterpå i et bildeprogram. Skriftstørrelsen gjelder hele tabellen. En overskrift som skal være større enn cellene, hører hjemme i tittelen over rutenettet, ikke i en kunstig stor celle.
Venstre er den vanlige justeringen for ord. Midtstill holder korte merker i en smal kolonne, for eksempel et tegn for en vane. Høyre henter beløp og mengder til en felles kant, så langt skriften følger med. Ikke bland justeringen i samme tallkolonne, ellers leter øyet etter stedet i stedet for verdien. Ikke understrek hele rader. Et understreket ord i en celle ser på et utskrift ut som et hint om en lenke som ikke finnes på papiret.
Det siste blikket før du gir videre, er en fast rekkefølge og tar kortere tid enn en ny utskrift. Står det i tittelen hvilket ark dette er? Sier bildeteksten enheten eller standen? Er overskriftstypen den rette, altså ingen, bare øverst, bare til venstre eller begge? Er tomme rader til slutt fjernet? Har kontrasthintet tiet, eller har du virkelig endret fargen etterpå? Er filen en PDF, hvis mottakeren skal se utseendet, og CSV eller Excel, hvis mottakeren skal regne? Ligger filnavnet slik at du kjenner versjonen igjen i morgen? Først da sender eller henger du opp. Tabellen blir i nettleseren, filen går sin egen vei, og Tabley ser ingen av dem, så lenge du ikke av fri vilje legger dem ved e-postadressen.
Papir, lys og det som ikke er en farge
En tabell som skal leses i en gang, trenger mer enn den som skal leses ved pulten. Øk ikke skriftstørrelsen til kolonnene brekker. Ta heller bort en tom kolonne, slå på en tynn hel ramme og velg en stripe som fortsatt synes når skriveren går tom for farge. Bildeteksten kan si «les raden, ikke bare fargen». Det er særlig nyttig i sjekklisten og i vaner, der et grønt felt ellers bærer hele beskjeden.
På telefonen er det fristende å gjøre alt tett for å se flere rader uten å rulle. Det hjelper oversikten og skader treffsikkerheten. Bytt til luftig mens du skriver, og til tett eller normal rett før du eksporterer PDF-en du skal skrive ut. Angre husker ikke et utseende du byttet for ti minutter og mange celleendringer siden. Derfor er rekkefølgen: innhold først, deretter avstand og skrift, deretter fil. Hvis du er usikker på om PDF-en ble mørk nok, åpne filen, ikke bare rutenettet. Noen skjermer lysner farger som papiret ikke lysner.
Når du limer inn tall som allerede er regnet et annet sted, skriv i bildeteksten hvor regnestykket ble gjort. Neste leser, som kan være deg selv neste uke, skal ikke tro at Tabley har kontrollert summen. Det har den ikke. CSV tilbake til regnearket er veien hvis tallene skal leve videre. PDF er veien hvis de skal stå stille. Å blande de to, ved å sende et JPEG når mottakeren skal sortere, er den feilen disse tipsene prøver å spare deg for.